Ristede runer

marg og ben

dragsuget

etter din

I fjøsgangen sto den kvite kista pynta me bjørkeløv. Han sto dær i døråpninga me solstrålan som lyste opp likkjista mens resten av gangen lå i sjyggen!

Han kan bare krype,men no sitt redselen i hele kroppen! Den tua som va så spennanes at han måtte se ka det va som vrimla å kraup!

Månen nesten full

blå luft

Mærkeli kalt unner dyna, lørdagsmårra å ikke fuglekvitter,ingen bila,gardinan for-e de blitt vinter ijenn?

Det nærmeste jeg kom Nirvana der i det

Nu i furuskogens glente

In the deep of the night

brighter than daylight

Fjernt står du der

En levende skygge i solgangsbrisen

Selv om vi hadde en rekordtidlig start, og sådde hvete i mars, er ennå ikke alle åkerlapper sådd hos bonden jeg hjelper. Aprilværet var vått og mye måtte settes på vent. Den pausen kunne jeg jo brukt til å fikse radioen i hørselvernet, men det ble glemt bort. Jeg er nok ikke alene om å være en ivrig radiolytter når hele dagen tilbringes i traktoren, og når arbeidet er monotont og lite konsentrasjonskrevende som i dag blir det fort kjedelig uten.. Etter en stund blir man lei av å tenke på regninger og ugjorte oppgaver, og så begynner tankene å vandre.

I dag tromla jeg ved Lauvmoa og der er det et stort, nesten sirkelrundt felt i en fordypning som er mye mørkere enn resten av jorda. Det er gråsvart der, selv om sandjorda er av samme type som på resten av jordet. Det skyldes at det en gang i tida har vært ei stor kullmile på stedet, og området kalles “Kållabonn” fremdeles.

Morgenstund

I det ligger nåden.

Kjærligheten, rosene i silhuetter

En tåre rommer et univers

I den ligger alt

Under denne ferniss

ligger skjulte dyp

du

er intenst

Ingen tid er tapt…

Unnfanget av

den hellige hånd

“Døden; min følgesvenn

et skritt bakut venstre

Tankene mine