Nydelig bilde

Diktet derimot, stinker :-)

Flott bilde, men diktet er litt “uggent”…..

hehe….denne var herlig :-)
Og der var jo den humoren jo……. :-)

glemte å si……det bilde er fantastisk flott…… :-)

Her ble det visst plass :-) , og takk of takk… det varmet…

…, men hva mente forfatteren med dette diktet? Har det en brodd, eller er det muntert tankeløseri?

For forfatteren er dette forfattet for at folk skal fatte at godhet kanskje ikke er så godt hvis den ikke er dypt forankret og likevel glemt i neste sekund. Selvhenført godhet stinker jo mer man dyrker den. Dette er teskjeversjonen. :-)

He, he. Morsomt, hva gjorde vi uten humoren. Flott at en ikke tar alt så inderlig seriøst, fleipe med ord og vente på reaksjoner. Ny debatt på gang???

Å ja, flott bilde forresten:-))

Takker for bruken av teskje :-). Man kan gjerne glede seg når man har lyktes i å formidle litt godhet, men tilfredshetskurven bør tømmes hver kveld slik at man bevarer ydmykheten og et sindig syn på seg selv.

Småpent bilde m/pisspreik

Pisspreik er en fin metafor. Det betyr at det man sier er tynt og har liten substans. (ikke lukter det spesielt godt heller) Slik sett flyter det mye piss både på origo generellt og her på LIV spesielt. Sånn må det være siden det er langt mellom geniene. Desto bedre at noen med konsistens og evne vet å sette standard.

Nå finnes det flere måter å pisse på, sånn rent bortsett fra at noen står og andre sitter når naturen krever sitt.
Jeg tenker mer på piss som markeringsmiddel. Det er først og fremst hunder som er kjent som stolpepissere. Det er fordi de gjør det så åpenlyst og ofte. For hunder er luktens sammensetning og høyden der strålen treffer stolpen avgjørende for status og rang. Hunder har fine neser, så her er det sikkert snakk om fine nyanser. (andre arter har ulike preferanser og nyanser for sine vurderinger) Mange andre arter praktiserer dette på ulike måter, men hensikten er den samme. Markere revir og sette seg i respekt.
Også mennesker gjør dette, men da i en mer overført betydning. Risikoen for alle arter, er imidlertid faren for uforvarende å pisse i motvind. Da blir man et vandrende revir, for seg selv. Man blir sitt eget mål og mening så å si. Dette er gjerne det første stadiet i hva vi kaller mental inkontinens. Siden blir det bare verre.

Mental inkontinens….!! Kan ikke dy meg, må bare glise ved tanken på det vandrende revir, sitt eget mål og mening. Dette er faktisk genialt uttenkt, og så jækla riktig!!;.))

Ja T. din rettferdiggjøring av “mental inkontinens” er meget relevant en fiffighet som strever mot det geniale. “Harruhørt´n Før”

Mentale “fartsstriper”

BIPOLAR DAGBOK

Drit i Norge, leve Toten
Jeg er smartest
Jeg er best
Ingen skyter meg av hest

You are the rest

.
Jeg lytter med hele meg selv
Til ord fra dit liv som en elv

Til suset og skvulpenes
klukkende latter
Jeg tar det imot
som de dyreste skatter

Jeg ser ikke etter
dum eller klok
Jeg vil bare lese din bok

;-)

“Å ville lese den annens bok” er sosial søken på godhetens fundament.

Litt morsomt at samtalen vandret til dette i dag. Jeg kommer nettopp fra en samtale med en østeuropeisk eksilforfatter (kom hit på 70-tallet) og en norsk dramatiker. Utgangspunktet er at vi skulle utveksle tekster og gi feedback. (forfatteren og jeg) Vi ga hverandre hvert vårt lille hefte, og nå sitter jeg og skal virkelig lese en annens uferdige bok, men kritisk konstruktivt blikk. Det er jo en gave å få gjøre det. Boken var enkelt innbundet og kan lett dekonstrueres. Han fortalte at det var en subkultur i mange land i Østeuropa som lagde slike en og en bøker som de ga til folk. Deretter sendte de nye dikt de kom på til de samme folkene som da kunne fortsette å utvide boka. På en måte er det jo slik vi holder på her.

Under samtalen kom det etterhvert opp ting som jeg var ganske uenig i. Og dette er ikke folk jeg kjenner veldig godt. Så da kommer spørsmålet opp, skal jeg holde pragmatisk kjeft, eller skal jeg fortelle fra min bok. Jeg gjør nesten alltid det siste, så også her. Det ble stusset litt, og kanskje mistet jeg noen nyervervede medaljer i støpegods, men samtalen ble alvorligere og mer forpliktende. Og vi skiltes som venner, håpe og tror jeg.

Men det er viktig både å lese andres bok med åpent sinn, og å våge nettverk og poularitet for oppriktighet.
Dette er bare en liten bagatell fra hverdagen, og kanskje ble de ikke så provosert. Men likevel både på nett og tête â tête, er vår integritet viktig, både for oss selv, og for omverdenen. Friksjon, skaper energi.

Fant dette sitatet på en bligg jeg ble loset til:

“Att leva är att ta ställning. Jag hatar likgiltiga människor” /Antonio Gramsci

Lunkenhetens knapp bør vi aldri trykke på når vi ønsker å leve i respekt for oss selv og med ærlighet og sannhetssøking som følgesvenner.

Det nytter å gjøre noe selv om man tilsynelatende står alene i kampen. I fjor sendte jeg en mail til et nasjonalt senter som hvert år deler ut gratis bøker til ungdomsskoleelever med utdrag av litteratur skrevet for ungdom. Jeg klaget på innholdet i boka som stort sett kunne karakteriseres som søppel – full av bannskap og umoral. Boka var rett og slett uegnet til pedagogisk bruk.

Årets bok ser (etter spent gjennomsyn) ut til å være annerledes! Sannsynligvis var jeg ikke den eneste som protesterte mot å dele ut elendighet fra sentralt hold.

Er enda i angstmodus etter den perongskrekkhistorien din Torgny, derfor godt å få le litt av noen kommentarer her….!:))

Men sant, likegyldighet er ikke bra!